Nedre Voll og Øvre Voll
Navnet Voll ble tidligere skrevet Vold og Vælli. Navnet betyr gresslette.
Voll var en stor gård, og brukerne her har oftest vært rike og mektige bønder med stor innflytelse i bygdemiljøet. Siden gården også i en periode var lensmannsgård, ble den et tingsted der det kunne tas beslutninger for bygda, og der kongemakten kunne bekjentgjøre sine bestemmelser.
Voll ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.– 550 evt.). Den var opprinnelig kirkegods og hørte i middelalderen under St. Peters alter i Halvardskatedralen. Veinavnet St. Halvards vei gjenspeiler tilknytningen til middelalderen. Det samme gjør Ellins vei, oppkalt ette den kvinnen som eide Voll gård, og som i 1398 skjenket den til kirken.
I 1661 hørte størstedelen av gården til Christiania Prestegård, mens en mindre del som het Fogd-delen, var krongods.
Paul Iversen Vold på Vold gård var lensmann i Østre Bærum i 1647. Han var en rik og mektig mann og ble betegnet som bygdekonge. Han overtok flere eiendommer både i og utenfor Bærum, blant annet gårdene Gjønnes, Ballerud, Ekeberg, Jar og Avløs.
Vold ble 87 åre gammel. Det fortelles at han også var pågående, stridbar og hard, og at hans andre kone skilte seg fra ham da han var 82 år og hun var 80. Konen mente Paul Vold hadde "gjort henne vondt i hjemmet" og hadde bestemt for mye.
Paul Iversen Volds sønn, Svend Paulsen, arvet eiendommene. Svend Paulsen ga en messinglysekrone til Haslum kirke med inskripsjon og årstallet 1715. Gården Vold fikk egen gravplate nær kirken. Se bilde.
Ifølge en oppgave fra 1661 hadde gården egen kalkovn, men leide kalkfjell, der de kunne ta ut råstoff, av Fornebo hovedgård.
I 1721 ble Voll delt i Nedre Voll og Øvre Voll.
Nedre Vold
Adressen til kårstua vi ser i dag er Nedre Voll 2A. Opprinnelig hadde Nedre Voll gårdsnr. 37.
De eldste husene på den opprinnelige Voll-gården ble liggende på Nedre Voll. Da Voll ble delt, ble det oppført nye hus på Øvre Voll.
I 1826 ble Nedre Vold matrikulert (registrert) med 105 dekar (mål) innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.
I 1921 ble gården overtatt av gartner Edvard Ellingsen. Gården utgjorde da 180 dekar jord, som hovedsakelig ble benyttet til grønnsakdyrkning. Store partier grønnsaker ble solgt til Oslo, Trondheim og Bergen.
Eiendommen Nedre Voll ble etter hvert utparsellert til villatomter.
Nordjordet, som lå nær Rugland, ble brukt til parselldyrking under andre verdenskrig (1940−1945). Folk fikk tildelt små jordlapper der de kunne dyrke grønsaker og poteter for å få mattilskudd i en vanskelig tid.
Rugland
Se egen omtale.
Øvre Vold
Adressen til husene vi ser i dag er Øvrevollveien 41, 43, 45, 46. 47 og 51.
Opprinnelig hadde Øvre Vold gårdsnr. 36.
De eldste husene på den opprinnelige Voll-gården ble liggende på Nedre Voll. Da Voll ble delt, ble det oppført nye hus på Øvre Voll.
I 1809 ble Øvre Voll sorenskrivergård. Paul Fr. M. Heltzen, som var sorenskriver og bodde på Voll, kjøpte senere Øvre Stabekk og bosatte seg der, fordi husene på øvre Voll var gamle og forfalne.
I 1826 ble Øvre Vold matrikulert (registrert) med 165 dekar (mål) innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer.
I 1858 var det Johan Schrøder som eide gården. Han var en kjent person i sin tid, blant annet fordi han utgav et eget fagtidsskrift for bondestanden.
Ved auksjon i 1874 ble gården solgt til Kristian Iversen Presterud. Han er oppført som eier i 1886 og i 1903.
Tannlege Einar Hirsch kjøpte Øvre Voll i 1910. Han utparsellerte deler av gården til boliger. Einar Hirsch utarbeidet i 1927 også en plan for å bygge en moderne veddeløps- og motorbane på gårdens grunn. Motorbane ble det ikke noe av, men Øvrevoll galoppbane åpnet i 1932.
Hovedbygningen på Øvre Voll er fra 1860 og er restaurert. Den eldste bygning på gården er fra ca. 1732. Det er bygningen rett nord for hovedbygningen. Den har vært drengestue og var opprinnelig det eldste våningshuset. Øst for drengestuen ligger et stabbur fra første del av
1900-tallet. Se bildene.
Lindeberg hørte under Øvre Voll.
Lindebergdammen lå der St. Halvards vei og Eilins vei tangerer hverandre.
Se egen omtale.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel
Kluge, Rolf. (1964) Voll vel 1914−1964
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
